TEMA 3: Energieffektivisering i norsk industri
Oppgave
På hvilken måte kan energieffektivisering i norsk industri gi et betydelig bidrag til utviklingen av et klimavennlig energisystem?
Løsning
Last ned gruppens løsningsforslag (PDF)
Utgangspunkt
Industrien samlet står for en vesentlig andel av stasjonær energibruk, og innenfor industrien er det den kraftintensive industrien som er den dominerende energibrukeren.
Både gjennom utredninger og i konkrete prosjekter er det synliggjort et betydelig potensial for å redusere den spesifikke energibruken innen industrien. De samme utredningene viser også at en vesentlig andel av mulige effektiviseringsprosjekter isolert sett er bedriftsøkonomisk lønnsomme. Bredden i mulige effektiviseringstiltak er stor og spenner fra
- Utnyttelse av prosessvarme i varme og/eller kraftgjenvinning
- Energieffektivisering av prosesser/anlegg
- Energiøkonomisk prosessering
- Økt effektivitet/redusert spesifikt energiforbruk i transportkjeden
På tross av tilgang på mange gode energieffektiviseringstiltak blir likevel en vesentlig andel av prosjektene ikke gjennomført.
Fakta
Kilde SSB (http://www.ssb.no/):
- Industrien samlede energibruk utgjorde i 2007 drøyt 80 TWh og står dermed for halvparten av samlet energibruk i næringslivet og om lage en tredjedel av totalt netto energibruk.
- Av samlet energibruk i industrien utgjør elektrisk kraft knappe 50 TWh og gass ca 18 TWh.
- Kraftprisene til metallindustrien har økt fra knappe 10 øre/kWh i 1993 til om lag 20 øre/kWh i 2007, men for ikke kraftintensiv industri økte prisene i samme periode fra ca 25 øre/kWh til om lag 43 øre/kWh.
- Samlet hadde industrien energiutgifter på 16 milliarder kroner i 2006 (siste tall fra SSB).
Kilde IFE Scenarier mot 2020 (rapport for Enova)
- Industrien kan redusere behovet for energi med minst 5TWh fram mot 2020 ved å gjennomføre lønnsomme effektiviseringstiltak.
Kilde Enova (rapport 2007:6 utført av NEPAS):
- Næringsmiddelindustrien kan effektivisere energibruken tilsvarende 30 % (1,3 TWh/år) av total energibruk innen næringen. Av dette utgjør reduksjon av elektrisk kraft 49 %.
- Store deler av potensialet kan realiseres for mindre enn 1 kr/kWh
Spillvarmepotensialet (utredning under arbeid)
Siemens/Bellona, Energieffektivisering
- Effektiviseringspotensial på 3,6 TWh i industrien
Utfordringer
- En rekke tiltak som kan gjennomføres for å redusere energibruk er lønnsomme, men blir ikke gjennomført selv om gevinsten kan måles direkte på bunnlinja.
- Industrien, spesielt små og mellomstore bedrifter, mangler tilstrekkelig kompetanse til å identifisere muligheter for energieffektivisering og kvalifisert personell til å gjennomføre og følge opp effektiviseringstiltak.
- Energieffektivisering når ikke opp i kampen om industriens investeringsmidler.
- Manglende mekanismer mellom energikunder og leverandører som motiverer til redusert energibruk.
- Manglende ”plug’n play” løsninger innen støttesystemer (trykkluft, vifter etc.)
Hypotese
- Norske industribedrifter opererer med en kort planleggingshorisont
- Gode effektiviseringstiltak blir ikke gjennomført uten at det er et tydelig fokus på energibruk i bedriftens/konsernets toppledelse
Deltagere
Are Tommasgård
Næringspolitisk rådgiver, Industri Energi
Hans Even Helgerud
Seniorrådgiver, Nepas
Kathrine Fog
Head of Energy Analysis and Policy, Hydro
Jan Erik Edvardsen
Konsulent, Peterson Gruppen
Tore Tomter
Seksjonsleder, Siemens
Sjur Dagestad
paradigmemegler, INNOCO